Dramatikk i sekspoengers-kampen i Apalløkka idrettshall

Det har blitt lørdag ettermiddag, og Apalløkka står klart for oppgjøret Grei - Haugerud. Dette er vel kanskje hva man kan kalle en 6-poengerskamp, slik som tabell og form har sett ut så langt i sesongen. Nok en gang har supporter'n blitt sluppet løs med referat i fri dressur

Dette ble en merkelig kamp på et merkelig underlag.
Minner mest om gymtimer fra da jeg var ung for lenge lenge siden, da de som hadde glemt sko måtte spole rundt i sokkelesten når vi spilte fotball/innebandy/ymse med generelt lite kontroll og drøye 15 meters svingradius.
Jaja, nok om det..

Vi mangler nok en gang et par viktige spiller, og må nok se nøyere på tvangsforing med Møllers Tran og brokkoli på treningene fremover for å få alle på beina.

Bortelaget starter best i Appalløkka, og er også laget som skaper sjansene.
Men første skudd på mål blir mål fra Grei, og det er Jirving som får stå og dra den inn på nærmeste.
Vi har noen flere tilbud utover perioden, og etterhvert utligner først Svein før Ihle gir oss ledelsen 1-2, noe som står seg til den første (ukonvensjonelt høye) ulinga i sirenen.

Grei åpner vassere i andre periode, og ca halvveis ut har de snudd kampen til 3-2 etter nok et altfor enkelt Jirving-mål og et frislag som går gjennom muren. Direkte flatterende score sett på bakgrunn av skuddstatistikk, men derimot hva gjelder initiativ og ballinnehav er Grei klart mest «på» på dette tidspunktet av kampen.
Det kommer en dobbeltutvisning etter ca 16 minutter av perioden, hvor bortelaget blir tildelt 2.minutter og hjemmelaget blir tildelt 5.minutter.
Etter målløst i spill 4 mot 4, utnytter vi overtallet til å utligne til 3-3, nok en gang fra spaken til Svein.

Ihle drar en opp i korsan og gir oss føringen 3-4 tidlig i tredje periode, noe som står seg langt utover perioden til tross for gode tilbud begge veier. Det er absolutt nerve og spenning i kampen, selv om den til tider er noe mindre enn velspilt.
Med en ny 5.minutters hvil på Grei, når det er ca 2 minutter igjen å spille, tenker man vel at det kanskje ikke skjer så allverdens mye mer? Not even close…

Minuttet før slutt setter Ihle en ny kasse på en slags klareringskakk/lobb fra langs vantet godt innpå egen banehalvdel, som looper over hele banen og daler i slow motion inn i Greis mål. Genialt eller griseflaks? Mål er det åkke som, og et pusterom med to mål ledelse på tavla.
Halvminuttet seinere setter samme mann trygt og godt 3-6 på straffe, og spikrer vel det med seg poenga hjem til Haugerud.
Neida, ikke over ennå, for Grei setter 2 mål på 7 sekunder når det gjenstår 10 sekunder på tavla (!), og det er altså plutselig 5-6! Det skrikes i tavla igjen uten noen utligning, og 5-6 står seg som sluttresultat.
Sweet lord je…. detta var texas..

Det ender altså med en vikig 3 poenger til Haugerud, og hva som nok er et bittert tap for Grei.
Som tidligere nevnt en merkelig kamp, hvor det bølger fælt, og hvor det er alt fra flotte prestasjoner til hawaii-bandy i en salig blanding. Spennende for publikum, og ettersom de fleste virket å være oss tilreisende så endte det også slik vi håpet på.

Svein fikk prisen for bortelagets beste, og det synes jeg er fortjent, etter en ny kamp med både grovjobb og fingerspitenzgefühl som krydder.

patrick

– referent: supporter’n