En slitekamp mot Greåker i Haugerudhallen

Det er tett kampprogram for Haugeruds nest beste innebandylag om dagen (mini-laget er selvsagt best, ingen protest). Men det er jo det her som gjør at gutta piner seg gjennom beinhard barmarkstrening i snøføyka 1.juledag. Denne gangen har supporter'n fått lov å slippe seg løs med referatet helt på egen hånd.

Først ut denne uka er Greåker, som vi møter i Haugerudhallen.
Et lag som har litt færre spilte seriekamper pga europacup, og som derfor står med 4 kamper.
I den første slo de IKA borte, som i seg selv er sterkt, mens de i den fjerde slo Gjelleråsen 7-0. Kanskje ikke noen skrell med sistnevnte, men 0 baklengs er lettere oppsiktsvekkende. I mellomtiden slo de Grei og Fredrikstad hhv 6-2 og 2-7, som kanskje heller ikke er noen skreller, men som vitner om et lag som forsvarer seg godt og setter de målene de trenger.

Selv kom vi fra et tap 12-7 borte mot IKA, etter en andreperiode som ikke ligna grisen (på godt norsk), men har hatt en god start på høstsesongen i egen lekegrind med tre strake seire.

Første periode ble nok ingen festforestilling for de nøytrale (0-0), men viser to lag som er flinke til å holde hverandre unna de største sjansene. Mer ball og noen flere skudd på mål fra bortelaget, uten at det blir det helt store trøkket.

I andre periode har vi en 10-minutters periode (pluss veksel) hvor Greåker får den ekstra halvmeter/meter’n, hvilket er nok til at det står 0-4 på tavla etter 40 minutter. Noe som også er fortjent etter en periode hvor bortelaget er klart best over hele linja.

Det som er imponerende er derimot at vi hele veien opptrer som et lag, og klarer å skru på bryter’n igjen og løfte oss (samlet). Dette gir en jevn 3.periode, som ender 1-1 og med det sluttresultat på 1-5.

Totalt sett er dette en god kamp av oss etter min mening, selv om det er en halv periode vi henger i repa. Vi jobber veldig godt som et lag hele veien, og lykkes godt i å ta Torp helt ut av kampen. Hjelper vel ikke det når dere taper, tenker kanskje noen, men for et lag som kjemper for å etablere seg – så må man ta med seg det som er positivt og bygge videre på det.
Vi mangler nok en gang litt for mange (og gode) spillere, og da blir det tungt mot en så god motstander.
Frem mot neste kamp blir det å få på litt krydder fremover på banen, samtidig som man bevarer balansen bakover på banen.

Jeg skal ikke være for opptatt av enkeltpersoner i en kamp hvor det er lagspillet som er så positivt, men Solvang og Sveen er spesielt fremtredende i mine øyne (og sistnevnte får også bestemannspremien for hjemmelaget).

hiffenstyle650

– referent: supporter’n