Herrer 2 tilbake på vinnersporet

Rett etter at Ellingsrud-damene fikk en leksjon i kombinasjonsspill sjelden sett siden KLM-troikaen, så var det dags for flaggskipet/kælkera å teste gymsokkene. For de som er for unge til å skjønne referansen (og/eller bare har vesentlige huller i essensiell kunnskap) så er hintet å bruke google på EDB-aparatusen, sleng i tillegg inn "Sovjet" i søkestrengen, og trykk på første lenke som ikke har med fly å gjøre.

Vi har vårt eget svar på KLM-troikan, Kwesterfjell/L’andreas/Mauritzson. Av denne gyldne trioen manglet førstnevnte i dag, noe jeg tror ene og alene var årsaken til fullstendig manglende tilstedeværelse i målprotokollen på den gjenværende duoen. Samtidig sparte frafallet oss i sekretariatet fra å gjennopleve fjorårets halvkram-av-forbudte-følelser-episode, som fortsatt lever friskt i minne.
Bare spør Svein, som fortsatt jevnlig bruker sengesettet hvor det ble brodert inn fullfigur bilde av Benny.

KLM eller ei. Der vi satt i sekretariatet, Tiril, baklengs-Bjørn og jeg, fikk vi se to rulle rekker med staute hjemmelagsspillere fra beste østkant klare for å ta i mot Vadla og hans lagkamerater fra beste vestkant (eller er det nest-beste, Stugu?).
Blant våre fant vi komplementære backer i form av spillende backer som Mats og Filip, og mer second-touch-is-a-tackle spilletyper som Olof og Colin. A match made in heaven.
Med tre sentere i form av to mann, Tormod Stugu og Fredrik, var det overveldende løpsstyrke til å knytte sammen forsvar og angrep.
På topp vekslet Simen mellom å sette et par fine kasser, og å drible seg sjøl inn i pølsebua. Kudos!
Kevin satte en nydelig scoring (sin andre) midtveis i kampen, og lot det bli med det. Andreas fortsetter sitt prosjekt med å spille right-fatning, selv om jeg i alle år har vært sikker på at han er left. Men du er kjekkest, Andreas, så vi er gla-i-rei ‘likkavæl. Jens fant en mann som var større og sterkere, og brukte mesteparten av kampen på å se om han kunne klare å tvinge seg forbi nevnte mann langs vant, små gleder makes the world great.
Bakerst fant vi hjemmelagets bestemann, vår unge hjelmfører Pål, som tidvis fullstendig murte igjen buret mens hans kollegaer tok seg røykepauser istedenfor å markere.

Jeg har aldri vært overvettes interessert i fakta, men jeg kan jo nevne noen i tilfelle noen bryr seg.

Hjemmelaget har stort sett kontroll på det meste første periode, og går sakte men sikkert opp til 3-0 på tavla.

I andre periode har gutta tatt den vanlige switchen til kælkermodus, og når i tillegg bortelaget klarer å gire opp et knepp, slippes bortelaget til masse sjanser. De får sette både 3-1 og 3-2, før hjemmelaget våkner litt fra dvalen og rykker ifra igjen til 6-2 med tre tette scoringer. Ikke at bortelaget har sluttet å skape, men Pål er i det umulige hjørnet i hjemmelagets mål og stopper alt om kommer av skudd. En siste scoring fra bortelaget gir oss 6-3 til pause.

Flaggskipet er tilbake i tredje periode, og midtveis har vi 11-3 på tavla, før bortelaget setter kampens siste scoring til 11-4.

Vi hadde som vanlig endel skudd fra backposisjon. Mats sine ender vanligvis enten i mål eller i en ihjelskutt motstander, og i dag ble det en av hver. Colin og Olof sine endte også der de bruker å ende, nemlig fra 1-50 cm over og fra 10 cm til 10 meter utenfor. Filip gjorde det enkelt, kikket opp og vippa’n i krysset.

En god spiller som Vadla må faktisk gå av banen poengløs, ettersom skuddene blir effektivt blokkert ned av hiffere, i tillegg til at han virker mer opptatt av å gi bønner til gamle lagkamerater.
Vassbund og ehm Skogstad stod for alt av målpoeng for bortelaget (minus en assist på avveie, som nok var et uhell).

Grei skuring for flaggskipet som befester sin posisjon i toppen av tabellen, foran hardt jagende Nittedal. Takk for kampen ønskes Asker 2, dommere og fansen!
Neste mulighet til å se H2 i aksjon er neste lørdag kl 1130 i Haugerudhallen, når de møter Solveien.
Det er alltid julaften når kælkera spiller, så møt opp and enjoy the spectacle!

– supporter’n