Mer moro i damenes 3.divisjon

Vi skulle altså møte nykomlingen Ellingsrud denne lørdagen, som så langt hadde posisjonert seg i motsatt ende av tabellen enn hva vi har. Vi er som vanlig litt færre enn ønskelig, men med tanke på prestasjonene våre så langt og nevnte tabellplassering, så hadde vi fortsatt troa på å kunne hente med tre poeng hjem til Haugerud.

Det var i overkant tidlig, en lettere ukjent bortehall, og første snø-krise (for av en eller annen grunn er det alltids krise når første snø kommer, forstå det den som kan..).

Uansett, med overnevnte rammebetingelser var jeg lettere sjokkert når spillere raste inn i tur og orden og i tide. Selvsagt med ett unntak, med en spiller som tenkte å spille hjemmekamp alene. Med tanke på skjerming av personinformasjon så skal jeg ikke skrive at det var deg, Siren, så slapp av!

Nok tullprat..

Beskjeden vi sender med utpå er å fokusere på lagspillet, pasninger fremfor soloraid, og å løpe/jobbe for medspillere og ikke oss selv.
Vi lykkes sånn brukbar med det i første periode, spesielt de siste 10 minuttene som sammen med deler av tredje periode nok er våre beste deler av kampen. Kapteinen sjøl gir oss 0-1 etter halvminuttet, og det detter inn javnt og trutt gjennom perioden slik at 0-8 står på tavla til første pause.
På tross av dette er det godt humør (og bursdagssang!) å høre fra hjemmelaget i første pause, kudos!

Andre periode stiller vi knapt opp i, skal vi være ærlig. Jentene var tydeligvis i overkant fornøyde med tingenes tilstand, og vi coachene ikke påpasselige nok med å «vekke» og nullstille til ny innsats. Det ble halvhjerta og gjørra-re-sjæl istedenfor lagspillet vi tidligere nevnte var ønsket. Til pause nummer to står det 0-11 på måltavla, og jentene får beskjed med seg ut på banen om å våkne igjen og få igang ballen.

Tredje periode er brukbar, da vi igjen prøver mer å spille sammen i stedet for hver for oss. Vi går sakte men sikkert av gårde i protokollen, og ender på 0-17 når det blåses for kampslutt.

En blandet prestasjon, men vi er selvsagt glad for å vinne og for å sette noen bøtter fordelt på mange spillere. Først og fremst er vi glade for de måla som kommer av samspill og kombinasjoner, og de gangene vi spiller som best er det direkte moro å se på fra sidelinja. De litt mindre gode periode får vi fortsette med å luke vekk.
Vår hjelmfører Anki hadde en heller stille dag på jobben, og måtte vel først og fremst jobbe mentalt for å være våken når det kom piplende en sjelden ball.

Ellers vil vi takke våre humørfylte motstandere, og hjemmepublikummet som holdt svært leven når hjemmelaget var frempå (om ikke mange, så var dem livat!). Vi vil også takke våre egne publikummere for å ta turen i snøføyka, håper vi ga dere litt underholdning :0)

– coaches