Du kan også lese artikkelen i Akers avis nettutgaven – klikk her

Vi har gledet oss i flere år allerede. Og vi skal glede oss i flere år til. Om noen år (?) kan vi få være med på å klippe snorer, åpne dører på vidt gap og si «velkommen til nye, flotte skoler og idrettsanlegg på Haugerud!».

Det er bare å innrømme: Vi har vært naive. Eller vært så opptatt av hvor fint det skal bli, at vi ikke har forstått hva byggeperioden kommer til å kreve av oss i nærmiljøet – før anleggene står ferdige. Det blir klarere og klarere for oss at anleggsarbeidet kommer til å stille oss på Trosterud og Haugerud overfor store utfordringer. Så store at vi rett og slett må utvikle en beredskap for å tåle trøkken vi kommer til å få. Vi er et sårbart miljø, men også et sterkt miljø hvor vi jobber sammen og tar tak når det trengs!

Vi foreslår tre grep

Tre grep må til, slik vi ser det i dag: Kommunen må sikre at anleggsperioden blir kortest mulig. Bydelen og kommunen må forlenge varigheten av Områdeløftet til byggeperioden er over. Vi som er engasjert i nærmiljøet vårt, må sette oss sammen og lage en «beredskapsplan» for de krevende årene vi kommer til å oppleve. Om andre har bedre ideer, hører vi dem gjerne.

Vi må bruke årene frem til første spadetak til å utvikle planer og tiltak for å motvirke belastningene som byggeperioden vil medføre. Vi må ta inn over oss at idrettsparken på Haugerud, helt fra barneskolepaviljongen og opp til klubbhuset vil bli et anleggsområde over mange år. Et stort, innesperret, rotete, bråkete og utilgjengelig område.

Når man bygger store anlegg som skoler og idrettshall, er det ikke bare byggetomta som blir berørt. Man trenger et stort areal som «riggområde», dvs. et sted der man kan plassere betongrør, gravemaskiner, planker, arbeidsbrakker, avfallskonteinere og mye annet som byggevirksomhet krever. Idrettsparken på Haugerud blir riggområde.

Fotballen rammes hardest

Det blir fotballanlegget som rammes hardest, og det er fotballaktiviteten som vil betale den høyeste prisen mens det står på som verst med bygging. Mens de fleste aktivitetene på skolene og i idrettshallen kan drives som vanlig i de gamle byggene til de nye står klare, blir det full stans for fotballen. Det er derfor helt avgjørende at erstatningsbaner etableres og at de fungerer; dette har vi spilt inn til kommunen i mange omganger.

Hvis byggetida på skoler og hall blir f.eks. fire år, kan fotballbanen fort bli beslaglagt i fem eller seks år. Det er mye som skal settes på plass før man starter å grave, og det er mye som skal ryddes opp når det siste nye bygget er tatt i bruk. Dessuten: Ny 11er-bane kan først bli bygd når all anleggsvirksomhet er over – og ungdomsskolen er revet.

Da må vi ha i mente at fotballen kanskje er den aller største fritidsaktiviteten på Haugerud og Trosterud. Og at fotballen er mer inkluderende enn de fleste idrettene. For mange er ikke fotball noe du aktivt velger for å bli proff. Du er med fordi kameratene dine spiller fotball, enten du er «god» eller «dårlig». I Haugerud idrettsforening inkluderer vi alle.

Hengested for mange

Kunstgressbanen er ikke bare en flate på 60×100 meter hvor man spiller fotball. Banen og området rundt er det viktigste «hengestedet» for barn og ungdom her i området. Ikke bare på ettermiddag og kveld, men også i skoletida. Ta en tur innom fotballbanen når det er friminutt på barneskolen… Skolene vil også merke anleggsperioden godt, og bør forberede seg for unntakssituasjonen med vesentlig mindre utearealer for ungene å være på.

I løpet av ei vanlig uke er det mange hundre barn og unge som henger rundt fotballbanen. Dette er stedet for vennskap, henging, erting, flørting, prating, hæpping, sosialisering og mye mer. Idrettsparken er også stedet som mange går gjennom når man skal til skolen, til T-banen, til fritidsaktiviteter, når man går tur. Vi må rett og slett forberede oss på at vi i mange år må gå andre veier, møtes andre steder, leke andre steder, trene andre steder.

Vi kan forebygge at anleggsperioden blir altfor ødeleggende for nærmiljøet ved å forberede oss. Innledningsvis foreslo vi tre grep vi kan ta. Rask framdrift i byggevirksomheten er helt essensielt. Ikke så rask at resultatet blir dårlig, men så raskt som bare teknisk og praktisk mulig. Det blir krevende nok å finne løsninger for en unntakstilstand på tre eller fire år, om vi ikke også må tåle fem og seks år. Vi trenger en politisk føring fra bystyret og byrådet i forbindelse med behandling av Skolebehovsplanen som sier at ferdigstillelse i 2028 er for seint. Byggeperioden må kortes ned.

Forleng Områdeløftet!

Vi har et Områdeløft gående for Trosterud og Haugerud. Dette gjør en stor forskjell for nærmiljøet med utvikling av både det sosiale livet og de fysiske rammene rundt oss. Planen er at Områdeløftet skal avsluttes i 2023. Da vil Områdeløftet ha hatt samme levetid som tilsvarende løft andre steder i byen. Fornuftig nok. Men i vårt tilfelle er avslutning i 2023 ekstremt dårlig timing. Da avslutter vi en viktig satsing omtrent samtidig med starten på den mest alvorlige unntakstilstanden på Haugerud og Trosterud siden området vårt ble bygd rundt 1970. Områdeløftet må forlenges, men med en profil som er tilpasset unntakstilstanden og som helt spesifikt kan avbøte ulempene en stor byggeplass gir.

En beredskapsplan

Parallelt med en forlengelse av Områdeløftet må alle gode krefter lokalt, både fra offentlig og frivillig sektor, sette seg sammen for å lage en beredskapsplan for de krevende årene med byggevirksomhet. Hvordan skal vi sikre at alt det vi nå har bygd opp lokalt, på skolene, i idretten, i andre foreninger, i Områdeløftet osv., overlever byggeperioden og er klare til å flytte inn i nye bygg og anlegg om noen år? Hvor skal barn og ungdom være i denne perioden? Hvilke aktiviteter klarer vi å holde levende? Hvor skal aktivitetene være? Hvor skal vi ha møter, kurs, gaming, fester osv.? Hvordan kan vi utnytte bedre de lokalene som tross alt blir stående?

Vi vet hva vi kan få til når vi satser. Men det gjelder å begynne i tide. 2023 er like rundt hjørnet.