En helaften i Haugerudhallen pt. 3 – Ski2

Rekruttkara hadde et og annet å bevise, etter at våre to foregående kamper hadde gitt to seire og den relativt voksne målforskjellen 31-3. På motsatt side skulle våre gjester fra Ski 2 stå, som etter hva jeg har blitt fortalt ga god motstand i høstens oppgjør.

Vårt unge fremtidsrettede rekruttlag, også kjent som Flaggskipet/Kælkera (avhengig av dagsform), har hatt en relativt uimotståelig ferd mot heder, ære og berømmelse i 5.div avdeling A denne sesongen.
Faktisk kan det se ut som det har blitt for mye av det gode, ettersom walkoverne den siste tiden har kommet tett fra våre motstandere. Kjedelig…
I mellomtiden har de i hvert fall spilt seg frem til kvartfinale i regionscupen, hvor vi ble “trukket” mot Akerselva.
Riktig innstilling som gutta har, så var det selvsagt å møte opp med god stemning og lave skuldre, og kose seg med innebandy mot gode motstandere. Gutta leverte bra de, og med 14-3 tap er de tydeligvis bedre enn Harstad – og hvis bare Folgerø’n hadde tatt med spaken i stedenfor feiekosten så hadde det blitt uavgjort ;0)
Nuvel…

Til denne kampen var det nok en gang hårreisende prioritering, som førte til at storheter som Jens Iver Gjerlaug, Morten Heen, Marius Folgerø og Terje Syversen uteble fra kamp – samt at Fredrik ikke fikk lov å være med å leke.
Den femmer’n lukter det mer to-komma-seks’te divisjon av, enn 5 div, så da blir det med en gang mer spennende hvordan vi skal klare oss denne lørdagen.
På den positive siden hadde Mats varma opp mot Holmlia, Christer var igjen klar for kamp, Thomas hadde rustsveisa rustningen og Benjamin skjønte endelig at andre idretter må ta baksetet for innebandy – dette ga oss 9 utespillere pluss keeper, og en god mulighet til nye 3 poeng.

Akkurat hva i svarte Benjamin har bedrevet i sitt fravær vites ikke, men fortsett kuren min gode mann – det funker!
For noen minutter ut i kampen gjør mannen 2 mål på 2 minutter, som begge er av typen som kan gjøre den mest heterofile mannen halv-kram av forbudte følelser. Her ante undertegnede store ting på fære, og røska opp kameraet av sekken, men beskjeden som han er senket Benjamin seg da ned på nivå med de andre dødelige rundt seg, for ikke å skjemme noen ut.

Spennende nok var det opptil flere av hjemmelagets spillere som kjørte en Tormods Tourettes spesial som Tormod selv ville kunne vært stolt av, men ikke Tormod selv? Hva skjer med verden.. Først dropper’em Tøflus i desember også nå dette, makan!

Mange steder er publikum å anse som “den tolvte spilleren” (og tilsvarende). I Haugerudhallen snus dette på huet, for makan til psykologisk krigføring Christer fikk unngjelde når vi forsøkte overtallsspill i andre periode tror jeg man må være stjernespiller på bortelaget i en eller annen håndballhall på Balkan for å oppleve makan til. Hvem trenger fiender når man har sånne venner.

Som en bortelagsspiller humret foran sekretariatet etter ymse tourettes rettet mot både motspillere og dommere (?) samt vår interne tyning: “Her hadde en psykolog gjort store penger!” – en kommentar rettet til vårt lag (og kanskje også oss som satt i sekretariatet/ på sidelinjen).
Welcome to the jungle, min gode mann, sånn er det når hiffen spiller opp til dans  :0)

Ellers lurer jeg på om Lasse i målet hadde noen minutter hvor han var opptatt av en slags meditasjon for å finne sin indre Lasse, for det ramla inn en ball eller to der som jeg hadde gitt Stevie Wonder 50/50 sjanse på å stoppe.
Det kan dog ha vært en lettere versjon av Posttraumatisk stresslidelse som sen-effekt etter overnevnte psykologiske krigføring. Rett skal dog være rett, som vanlig vartet også Lasse opp med noen krem-redninger i kampen.

Colin og Olof gjorde som vanlig sitt aller beste på å komme seg i kolonnen over målscorere, og Colin traff vel faktisk stolpen der mener jeg å erindre. Olof varierte mellom å skyte rett over, og å skyte langt over (der “Kjøttsentralen” skiltet hang i gamle dager, som er ca 15 meter over mål). Mats klappa inn en fra egen banehalvdel, som vanlig, og skadeskøyt også et par med- og motspillere (som også er vanlig). Tormod var like beskjeden i statistikken som han var med vokalgymnastikken, og nøyde seg med 7-1 målet.
Thomas leverte 1+1 de første 20 min pluss veksel, og var etter det mer opptatt av å gjøre grovjobben sammen med Tormod. Simen fortsetter å ta for seg, med 2+2 (og en akseptabel etterligning av Heen-headshake).
Andreas klarte akkurat å krabbe over på pluss i boka, ved å redde to skudd fra lagkamerater, men også å stemple 2+1 i protokollen. Men vi er gla-i-rei likkavæl, Andreas!
Christer kommer sterkt tilbake med sine 2+3, deriblant en fin fin backhand-kjipp, og er med det dagens poengplukker.

Hiffen, som å se.. øhm…

Under følger en kort snutt med random klipp fra kampen

Nå er det bare å få lokket tilbake gjengen nevnt lengre opp, og lade opp til kamp mot Holeværingen 20.feb kl. 1500 i Kleivhallen. Vel møtt!

– Supporter’n