De siste åra har det vært et generasjonsskifte i den mest eplekjekke innebandyklubben på Oslo øst (les: Haugerud). De siste gjenværende spøkelsene fra McGyvers (eller Jihdes) tidsæra henger nå etter fingertuppene i utkanten av troppen, mer opptatt av bleier, over-hyppig vannlating og mimiring om hvor stas det var i gamle dager (mao. ca når Fauskanger spilte sitt tredje VM).
Seileturene til Aasvang, Heen-finta, dragskudda til Solberg, Folgerøs eminente styrke 1-mot-1, Stugus tourettes-utbrudd, Dahls “så-hårete-at-det-er-som-borrelås” legger osv. Dette er nå events som er mer sannsynlig å oppleve på 2.laget (eller hos kiropraktor). Det er selvsagt mange andre minneverdige og nå kasserte spillere, noen husket på grunn av ferdigheter, noen pga personlighet, og noen pga.. “episoder”. Hørte jeg “krysstakle egen keeper inn i mål under kamp”? Eksemplene er mange, men det begynner også setningene å bli, så de får nøye seg med denne lille felles hyllesten.
— På bildet over ser vi ca 180 sesonger rutine fordelt på 4 mann på sidelinja
Laget er nå istedet i hovedsak bestående av de unge(-ish) og lovende gutta som vokste opp med å se opp til de overnevnte gamlekara på tidlig 2000-tall, med noen gode og viktige tilskudd utenfra som tilfører friskt blod og freshe idéer.
Når jeg skriver “se opp til”, så vil det sikkert være delte meninger om dette avhengig av hvem man spør og hvor seint det er..
Det har også blitt meg hvisket i øret at vår eminente mentor Kevin har fem-sesongers-jubileum som coach for dissa kara, hvilket i mine øyne kvalifiserer til Kongens fortjenstmedalje og muligens å få en gate oppkalt etter seg.
Ajer har vi møtt med ujevne mellomrom de siste årene, både før og etter våre besøk i øverste divisjon. Faktisk møttes vi så langt tilbake at til-og-med undertegnede har fått noen minutter som glorifisert statist på banen oppe i julebrusland.
De siste sesongene har lagene hatt en liten visitt i hver sin retning i divisjonssystemet, før vi møttes igjen forrige sesong i 1.divisjon.
Selv om tabellen til slutt den gang endte slik den også for tiden ser ut (med Ajer rundt midten, og Haugerud på topp), så var ikke det noe vi så altfor mye til i de to kampene lagene i mellom.
Vi leverte vel på nivå med sesong-værst i begge oppgjørene, og de endte med intet mindre enn 10-3 tap på bortebane, og 9-7 seier på hjemmebane.
Som å se Nest-Sotra 3, eller hur coach?
Ajer har hatt noen utskiftninger av spillere, uten at jeg har stor nok kjennskap til å vite om de totalt sett er forsterka eller svekka. Magnus Maller gjorde i hvert fall en god figur i Brumunddal forrige sesong, og er også blant topp to poengplukkere hos Ajer så langt (bak Fredrik Arnesen) – begge blant topp 20 i 1.div.
Kampene deres så langt (basert kun på leste kampfakta) har vært litt variable, hvor spesielt kampen borte mot Holmlia (8-7 tap etter straffer) ser ut som en god prestasjon. Kamper mot Lillestrøm og Vålerenga endte begge i tap, men det er også lag som begge nok har ambisjoner om å kjempe hhv i toppen og “nære toppen”.
Den ene seiern kom mot Øreåsen (hjemme), som er et lag som har variert veldig i prestasjonene så langt i sesongen. Alt i alt vil jeg kanskje mene Ajer er “på skjema” prestasjonsmessig så langt i sesongen. Dog er jeg kun en random fyr bevæpnet med tastatur, så hva vet vel jeg.
For vår egen del har vi nok aldri hatt et bedre lag, og med såpass mange ulike spillere som plukker mye poeng er vi langt vanskeligere å “ta ut” enn hva som ofte har vært tilfelle i tidligere sesonger (p.t. 5 av 6 i toppen av poengplukker-lista, og 8 av topp 16).
Når også målene kommer fra alle vinkler, og i alle mulige kampsituasjoner, så gjør det også sitt til å gjøre oss værre å stoppe.
Vi har til og med endelig fått noen (Borgen) som er i stand til å score på straffe igjen, så skribenten kan slutte med å true med å komme ned fra tribunen og gjøre comeback hver gang det er straffe.
Prestasjonen så langt er vel også “på skjema” vil jeg mene, men det er vanskelig å bedømme før vi møter de som er antatt å kjempe om medaljene denne sesongen. Resultatene mot Bærums Verk og til dels Øreåsen tror jeg derimot tilsier at vi er godt i rute, når vi ser andre resultater disse lagene har hatt.
Hvis vi stiller med fullt lag tror jeg vi ender opp med en langt mer overbevisende seier enn tilsvarende oppgjør forrige sesong.
Spørsmålene er;
– får vi se en spiller født på 70-tallet på banen for Haugerud denne søndagen, i form av Folgerø den eldre?
– tilspisser det seg ytterligere i den interne poengplukker-kampen av våre topp fire poengplukkere?
– fortsetter Folgerø (den yngre) sin sjeldent heftige poengfangst?
– er det Borgen eller Aasvang som skyter hardest? (vi vet alle hvem som skyter løsest)
– leverer Berg sekretariat-tjenester i verdensklasse nok en gang?
Møt opp i Haugerudhallen kl 18:00 førstkommende søndag, så får dere svarene!
– hilsen supporter-Hovi