Høringssvar – Haugerudsenteret 45 mfl. – saksnr. 202506918

Haugerud Idrettsforening driver et omfattende kulturelt og sosialt arbeid blant alle aldersgrupper i befolkningen på Haugerud og Trosterud. Men en del av idrettstilbudene våre har også et større nedslagsfelt enn kjerneområdet i Delbydel Trosterud.

Klubbens virksomhet omfatter blant annet disse områdene:

• Konkurranseidrett, hovedsakelig på breddenivå, men også på nasjonalt toppnivå i noen idretter
• Aktivisering og ansvarliggjøring av ungdom gjennom opplæring, frivillige oppgaver og deltidsjobber.
• Sosialt arbeid og forebygging i ungdomsmiljøene, i nært samarbeid med politiet, bydelens etater, skoler og mange andre
• Pådriver for lokalt samarbeid mellom foreninger, grupper, skoler og kommunale etater, noe som bl.a. har resultert i prosjektet #DenGodeLandsbyen.
• Haugerud IF var en av de første klubbene som ble definert som Nabolagsklubb i Oslo idrettskrets.
• Klubben har hatt en sterk økning i medlemstall det siste tiåret og omfatter nå cirka 1.800 medlemmer.
• Haugerud IF er det desidert største fritidstilbudet i nærmiljøet vårt; enten man måler i antall deltakere, antall aktiviteter, antall aktivitetstimer eller frivillige medspillere.

Haugerud IF har gjennom mange år hatt et nært samarbeid med kommunale etater om drift av idrettsanleggene på Haugerud.  Dette er nedfelt i driftsavtaler om hele idrettsparken som har blitt fornyet år etter år. Dette gjør at vi har et ekstra engasjement for de pågående reguleringssakene.

Haugerud IF var initiativtaker til Innbyggerforslaget som til slutt ble vedtatt av bystyret som ramme for utbygging gjennom Planprogrammet og VPOR fra 2019. Siden har klubben hatt nær og hyppig kontakt med prosjektgruppa under Utdanningsetaten som har utarbeidet planforslag for nye skoler og idrettsanlegg.

I vårt høringssvar til «Haugerudsenteret 45 mfl.» begrenser vi oss til de delene av reguleringen som har mest direkte betydning for idrettsaktiviteten, idrettsanleggene og det forebyggende arbeidet som klubben driver. Andre lokale aktører, som vi har nær kontakt med, vil dekke andre sider av reguleringen. Vi vil ha mer å bidra med når planforslag for skoler og idrett snart blir lagt ut til offentlig ettersyn.

Overordnet

Vi er et nærmiljø som satser på å bygge og dyrke fellesskap. Bringe folk sammen. Gjøre folk kjent med hverandre. Lære å jobbe sammen. Være gode forbilder. Bidra til felles aktiviteter og opplevelser. Dette er uttrykt gjennom slagordet vårt: #Den Gode Landsbyen – Haugerud Trosterud. Dette er inspirert av det afrikanske ordtaket «Det trengs en hel landsby for å oppdra et barn». Ordtaket gir på en forståelig måte uttrykk for både et menneskesyn og samfunnssyn.

Denne tilnærmingen er ekstra viktig for et område som vårt, som kommer dårligst ut på alle sosio-økonomiske indikatorer i kommunestatistikken. På disse indikatorene ligger Delbydel Trosterud godt under gjennomsnittet for hele Bydel Alna, som igjen ligger under gjennomsnittet for Oslo og landet som helhet. Å bygge fellesskap er helt avgjørende for at beboere i et levekårsutsatt område, faktisk lever gode og trygge liv, preget av inkludering og mangfold på tvers av mange skillelinjer.

Vi er godt i gang med samfunnsbyggingen, men vi har også mye igjen å gjøre i årene som kommer. Derfor er vi glade for den store lokalsamfunnsutviklingen som vil komme med Planprogrammets ulike deler, inkludert boligbygging. I dag er vi et aktiv og attraktivt sosialt miljø, men i ganske slitne og mangelfulle omgivelser. Når hele Planprogrammet er fullt gjennomført, skal vi være et enda mer aktivt og attraktivt sosialt miljø, men i omgivelser som også skinner!

Dette betyr at vi støtter opp om alle forslag som bidrar til å skape møteplasser og bringe folk ut mellom husene. Ved gjentatte befolkningsundersøkelser og medvirkningsmøter har mangelen på møteplasser vært det temaet som oftest har kommet opp som mangel i vårt miljø.

Vi støtter derfor ambisjonen i høringsdokumentene om å skape liv på gateplan i Inger Hagerups vei og å gjøre Allmenningen til et trivelig sted å møtes, både sommer og vinter.

Fotballbane og boligkvartal

Vi har under planprosessen med idrettsanleggene sett at det vil bli kort avstand mellom den kommende 11er-banen og det som blir boligfeltet B2. Det er ikke mange meter mellom sidelinja på banen og det som antakelig er soveromsvinduene til dem som bor i den nordlige delen av B2-kvartalet. Disse meterne vil bli fylt opp med trær og det åpne bekkeløpet til Trosterudbekken.

Vi vet fra andre fotballbaner at en slik nærhet kan føre til vedvarende konflikter mellom idretten og beboere i nabolaget. Dommerfløyter når småbarn skal sove. Skrik og skrål på dagtid når skolene har friminutt samtidig som en del nattarbeidere prøver å få sove. Roping og heiing på ettermiddag og kveld når det er kamper på banen.

Lysforurensning kan også bli et tema. De moderne lysmastene som brukes på baner hvor det kan bli spilt kamper i litt høyere divisjoner, har sterkt og klart lys. Flomlyset vil normalt stå på til kl. 22.15. Med soveværelsesvinduer ut mot fotballbanen kan dette bli oppfattet som forstyrrende lysforurensing.

De som kjøper leilighetene som vender ut mot fotballbanen, vil vite om disse utfordringene når de kjøper, og slik sett har de svakt grunnlag for å klage. Men hvis man opplever lyd og/eller flomlys som en gjentagende plage kveld etter kveld, kan det likevel bli konflikt. Da vil beboerne ha ro og fred i sine leiligheter, selv om de visste hva de gikk til da de kjøpte.

Slike eventuelle konflikter er noe som ledelsen i idrettslaget og styret i et nytt borettslag/sameie må håndtere. I det nye boligprosjektet rundt banen til Lørenskog Fotball (Rolvsrud Arena) har man måttet opprette et felles styre mellom idretten og borettslagene for å håndtere konflikter rundt fotballbanen.

Men det er viktig nå i planleggingsprosessen at man legger opp til tiltak som kan redusere konfliktmulighetene mest mulig: Valg av isolasjon i vegger, valg av type vinduer, planløsning og stille side for soverom, valg av vegetasjon langs bekkefaret hvor det bør være høye trær som kan skjerme osv. I planlegging av anlegg for idrett og skole, må type lyskastere velges med omhu, mulighet for målretting av lyskastere, høye ballfangere osv.

Vi håper også de nye områdene for skole og idrett kan oppleves som et fristed slik det er i dag, og det er mulig om dette planlegges godt.

Åpenhet og innsyn

Forebygging av ungdomsproblemer som rus og kriminalitet er en viktig oppgave i hele Oslo, slik også på Haugerud. Dette er noe vi har oppmerksomhet på nesten hver dag i året, sammen med Bydel Alna, SaLTo, barnevernet, politiet, skolene og mange lokale foreninger.

De fysiske omgivelsene spiller inn. Det er viktig at både boligkvartaler, skoler og idrettsanlegg bygges slik at det ikke er mange mørke kroker og områder hvor det ikke ferdes folk eller hvor det ikke er innsyn. Som eksempel kan vi vise til områder på dagens Haugerud/Trosterud hvor det har foregått uønsket aktivitet (salg og bruk av narkotika) fordi områdene har vært uten innsyn utenfra og uten belysning (ballbingen på Haugerud, bak Haugerud Senter barnehage, ved låven på Trosterud og i krokene inne blant trygdeboligene på Haugerud). Disse utfordringene er drøftet på en interessant måte i en helt ny bacherloroppgave ved NMBU, skrevet av Yousra Rfifi og Esra Altanay Ahmed, med to av eksemplene nevnt ovenfor som case.

Mye kan gjøres ved god belysning. Uansett om det er grunn til det eller ikke; mørke områder føles utrygt. Dette er tilbakemeldinger som har kommet både gjennom trygghetsvandringer og spørreundersøkelser i Områdeløftet de siste årene. Et annet virkemiddel er å sikre normal ferdsel (gående, syklister, hundeluftere) og innsyn rundt steder hvor det kan være lett å drive med uønsket aktivitet.

Vi reiser også spørsmålet om hvor tilgjengelige gårdsrommene i de tre boligkvartalene kommer til å bli. Blir dette innestengte områder forbeholdt beboerne, eller blir de tilgjengelige for gjennomgang for allmennheten. Et viktig kjennetegn ved dagens Haugerud og Trosterud er at alle boligområder/borettslag er åpne og blir brukt som ferdselsårer for gående og syklende. Dette er en kvalitet som bør tilstrebes også i de nye boligområdene som nå er foreslått som kvartalsbebyggelse.

Parkeringsproblematikk

Haugerud IF ønsker ikke å framstå som pådrivere for bilisme i Oslo. Vi støtter kommunens målsetninger om redusert bilkjøring, økt kollektivbruk, unngå overflateparkering osv. Men vi må likevel peke på at parkeringsutfordringene rundt nye Haugerud/Trosterud ikke er løst med forslaget i «Haugerudsenteret 45 mfl.» og det vi kjenner til om reguleringen for «Tvetenveien 183». Når det gjelder parkering, må disse to reguleringssakene ses i sammenheng. I planforslag for Haugerudsenteret 7 m.fl. legges det opp til at dagens parkeringsplass skal under bakken.

Slik vi leser dokumentene, er det satt av 160 plasser til parkering under bakken i boligfelt B1, noen få plasser utenfor den nedre inngangen til den nye flerbrukshallen, samt noen HC-plasser her og der i området.. Hvor tilgjengelige parkeringsplassene i tilknytning til senteret blir, vet vi ikke. De plassene som kommer under B1, kommer først etter en del år, og når de kommer, blir de forbeholdt beboerne i de tre boligkvartalene.

Når det gjelder idrettens behov for parkering, er dette situasjonen:

En stor del av våre egne medlemmer, bor i nærområdet og bruker ikke bil til idrettshallen, fotballbanen, tennisanleggene eller øvrige idrettsflater. Dette er en av de fineste kvalitetene ved nærmiljøet vårt og ved idrettstilbudet her. Vi går og sykler når vi har ærend i lokalmiljøet.

Men vi har også «mindre idretter» som har færre utøvere og dermed grupper som har et mye større nedslagsfelt enn f.eks. fotballen, dansen og basketen. Dette gjelder f.eks. badmintongruppa som har medlemmer fra store deler av Oslo øst og sør. En del av disse kommer til Haugerud med bil. Noen kan helt åpenbart velge kollektivt, andre kan ikke av praktiske årsaker.

Både fotballbanen og idrettshallen er tett belagt med kamper i tillegg til våre egne treninger. Til kampene kommer det folk fra et stort geografisk område. For basketens del spiller lagene våre i inneværende sesong mot motstandere fra området mellom Fredrikstad, Skien, Hønefoss og Lillehammer. Noen lag i dette området kan ta tog og buss og T-bane, men ofte skal disse lagene være på Haugerud kl. 10 eller 11 en formiddag i helga. Da er ikke kollektivtransport et realistisk alternativ.

På en vanlig hverdagskveld i dag, kan det være 40-50 biler parkert i tilknytning til fotballbanen, Haugerudhallen og Judoklubben. En del av dem kan være fra Oppsal, Bøler eller Ammerud og vil finne andre reisemåter enn bil når de må. Men at alle disse bilene skal «forsvinne» når vi har fått nye anlegg, er lite realistisk. Samtidig vil trykket for parkeringsplasser øke når vi får en dobbelt så stor idrettshall og to fotballbaner, ikke bare én. Antall mennesker som vil bruke anleggene vil dobles, og vi må kunne anta at ganske mange av disse kjører bil.

Ut fra dette, vil det bli et parkeringsproblem i nærmiljøet i de nye anleggene. Noe biltrafikk vil automatisk forsvinne med dårligere parkeringsfasiliteter, andre vil bli flinkere til å samkjøre enn det tilfellet er i dag. Det er gode gevinster, både fra et miljø- og et trafikksikkerhetsperspektiv.

De øvrige som likevel kommer i bil av nødvendige og praktiske årsaker, må Haugerud IF og Judoklubben håndtere på et eller annet vis når man står der med mange gjestelag som kommer i biler. Idrettslagene oppfattes som – og er – vertskap for gjestende lag og spillere. Hva skal vi anbefale? Og hva vil de tilreisende gjøre; de som står der med en bil og skal spille kamp om en liten time? Tveita? Parkering på gangveier? Villparkering langs kjøreveier eller på borettslagenes reserverte plasser? Alternativene er ikke mange slike de to reguleringssakene for skole/idrett og bolig foreligger i dag. Det bør derfor vurderes om det kan være et alternativ å etablere noe parkering også under felt A2, slik at det kan åpne seg mulighet for at anslagsvis 20 plasser under felt B1 kunne vært satt av til skole og idrett i sambruk. Det bør være mulig å vurdere de to planene i sammenheng med tanke på infrastruktur som dette.

Bygging for fellesskap

Innledningsvis har vi vist til at bygging av fellesskap er en overordnet strategi for oss som bor i Delbydel Trosterud. Ett stort fellesskap for alle 9.000 innbyggere og mange små fellesskap knyttet til foreninger, skoler, barnehager, borettslag, oppganger osv.

Vi håper de nye boligmiljøene som nå planlegges, vil bli bygd slik at de også stimulerer til fellesskap, f.eks. ved

• Fellesrom som kan brukes som uformelle møteplasser, mer formelle samlinger og til sosiale arrangementer. Dette er særlig viktig når andelen mindre leiligheter er så høy som foreslått.
• Eierform i de nye boligkvartalene som ledes av sterke felleskap. Borettslag har vist seg som en god løsning i de nåværende boligområdene vi har.
• En leilighetsfordeling som gir mest mulighet stabilitet, minst mulig gjennomtrekk. Særlig er det viktig med en høy andel leiligheter som tiltrekker barnefamilier. Familier med barn investerer mer i fellesskapet enn folk som bare bor midlertidig på vei mot større leiligheter og andre steder å bo. Den aller viktigste mekanismen for å bli kjent med naboer hos oss – og kanskje over alt – er å ha barn i barnehage og skole.
• At allmenningen og 1. etasje langs allmenningen blir programmert slik at det blir attraktivt å oppholde seg der – hele året og i forskjellig vær; ikke bare bruke den som gjennomgangsåre fra det ene til det andre.
• At Inger Hagerups vei planlegges slik at det ligger til rette for liv på gateplan, både på dagtid og kveld.

Tilfluktsrom som forsvinner

Vi gjør oppmerksom på en sak som gjelder begge reguleringssakene; både skole/idrett og bolig: Det er i dag et tilfluktsrom i kjelleren på Haugerudhallen, etter sigende bygd etter de øverste standarder den gangen hallen var ny. Alt utstyr og alle konstruksjoner står som de ble bygd, men i dag er det ingen som tenker på denne kjelleren som tilfluktsrom. Men det ser ikke ut til at Haugerudhallen regnes med som et offentlig tilfluktsrom i myndighetenes oversikt i dag.

Det er ikke Haugerud IFs ansvar å tenke på dekningen av tilfluktsrom i Norge. Men siden vi er blant de få som ser dette gamle tilfluktsrommet daglig, minner vi om at det lokale tilfluktsrommet ser ut til å forsvinne med de to reguleringssakene som er til behandling. Bare for et par år siden var tilfluktsrom et ikke-tema i alle sammenhenger. Slik er det ikke i dag.

Beredskap for byggeperioden

Vi melder inn samme bekymring som vi har gjort i prosessen med planlegging av de nye skole- og idrettsanleggene: Hvordan skal beboerne og aktivitetstilbudene på Haugerud «overleve» byggeperioden.

Vi ser allerede nå hvor flott og nyskapende det vil bli på Haugerud når bygging av alle de nye anleggene er ferdig. Samtidig innser vi at vi som ferdes daglig i området rundt Haugerudsenteret, skolen og idrettsanleggene, må regne med å «leve på en byggeplass» i kanskje ti år eller mer. Alle fellesarealene som vi bruker daglig, vil bli dominert av bygge- og anleggsvirksomhet med alt som dét medfører.

Det er ingen vei utenom, men derfor er Haugerud IF opptatt av det det lages en god plan for hele anleggsperioden og at den inneholder regler for når støyende og støvende arbeid kan skje.

Videre bør en slik plan ha tiltak om hvordan ferdsel for gående og syklende kan skje på en trygg måte. Det blir også viktig å ha tilrettelagt belysning på eventuelle alternative gangveier, også gode skilt som viser de alternative gangveier.

I saken med skole- og idrettsregulering har vi kalt det en «beredskapsplan»; en plan for hvordan vi skal minimere problemene ved å leve på en byggeplass i mange år. Når vi nå ser planene for boligbygging, må en beredskapsplan ikke bare omfatte de fem-seks årene det bygges skoler og idrettsanlegg, men også de tilleggsårene som følger av boligbyggingen.

Vi har fått politisk tilslutning til ideen om en beredskapsplan både i bydelsutvalget i Bydel Alna og i rådhuset, men der står saken. Hvem skal ha ansvaret for en slik del av byggeprosjektene? Hvilke tiltak er aktuelle?

Kontakt:

Haugerud IF v/ styreleder Dag Endal

E-post: dag.endal@gmail.com

Mobil: 911 84 388