Haugerud: Et lokalsamfunn som henger sammen!

Sist lørdag avla Kjetil Rolness et besøk hos oss på Haugerud med en stor artikkel om hvor ille vi har det her på Oslo øst. Det vil si; han har ikke tatt seg bryet med å komme hit. Rolness synser fra sitt arkitekttegnede rekkehus i Ullevål Hageby. Resultatet blir deretter: Skivebom!

Men dette skal han ha: Rolness tar opp temaer som er både interessante og viktige for Norge som samfunn og for oss: Lokalsamfunn som faller fra hverandre. Fortielse av problemer. Voldsbruk. Utenforskap. Frykten for svenske tilstander. (Slik folk tror det er på Oslo øst).

Skivebommen kommer når Rolness velger Haugerud som case for å drøfte samfunn som faller fra hverandre, som fortier problemer og som står på sammenbruddets rand på grunn av høy innvandrertetthet. Haugerud er eksempel på det motsatte! Vi tør å si det så sterkt.

Ja, vi har problemer. Vi også. Slik som mange andre lokalsamfunn. Har vi mer eller mindre enn andre? Tja. Flere problemer enn før? Kanskje, kanskje ikke. Det er i grunnen uinteressant å sammenligne. Vi som bor på Haugerud, må bare ta utgangspunkt i realitetene: Vi har de problemene vi har. Det avgjørende er at man anerkjenner problemene, snakker om dem og gjør noe med dem.

Vi tør å si det, men uten å være kjepphøye: Vi har vært ganske gode til å bygge et lokalsamfunn som fungerer. Ikke perfekt eller feilfritt, men det funker! Det vi har gjort, er i hvert fall såpass bra at vi har hatt en strøm av samfunnstopper som har kommet hit for å høre hva vi gjør for å bygge en landsby av folk som bryr seg: Flere statsråder, de fleste partiene i bystyret, delegasjoner fra Stortinget, gjentatte besøk fra byråder, idrettsledere i både NIF, særforbund og idrettslag. I tillegg til alle konferansene vi har vært på for å fortelle hvordan Haugerud IF driver som nabolagsklubb, om samarbeidet mellom moské, kirke, skoler, barnevern, politi og mange flere, og om hvordan dette påvirker lokalmiljøet.

Vi er med andre ord det motsatte av det Rolness bruker oss som eksempel på; et nærmiljø som henger sammen, som jobber sammen, som klarer å inkludere mange og som snakker om og ordner opp i problemene vi har. Rolness skal ikke uimotsagt få misbruke oss til å skåre billige poenger i Aftenposten.

Rolness bruker tre-fire eksempler for å bevise at vi er et samfunn på vei mot sammenbruddet, bl.a. en fotballkamp som endte i slagsmål for noen uker siden. Ja, det var et av tenåringslagene hos oss i Haugerud Fotball som var involvert og som i media blir framstilt som en voldsbande. Anonymisert av VG og Aftenposten, men «halve Oslo» vet at det var våre gutter.

Vi ga noen korte kommentarer i Aftenposten sist mandag. Vi kan si mye mer, slik vi har gjort i notater til NFF Oslo. I denne omgangen sier vi bare at kampen er et godt eksempel på hvordan vi jobber med utfordringer her hos oss, ikke et bevis for at samfunnet vårt faller fra hverandre. Vi klarer oss uten kjeft fra VG og Rolness. Vi engasjerer oss fordi det handler om vårt eget nærmiljø og våre egne unge. Det handler om gutter som vi omgås daglig, som vi snakker med på fotballbanen eller utenfor senteret, ungdommer som er elever ved skolene våre og som bor i nabooppgangen i blokka. Det er våre egne unger. Skulle vi ikke bry oss?!

Innimellom dukker det opp uheldige saker i fotballen, i mange klubber. Bare de første dagene etter den aktuelle kampen ble to av våre andre lag utsatt for rasistisk hets, utøvd av både spillere, voksne lagledere og foreldre hos motstanderne. Et par av dem var lag fra hvite og meget bedrestilte områder i byen.

Problemer dukker også opp utenom fotballen. Det går i bølger med stille perioder, avbrutt av hendelser av ulik alvorsgrad. Trussel med kniv. Forsøk på dopsalg. Planlagt slåssing. Unger som ikke møter på skolen. Hva gjør vi med slikt? Vi håndterer det!

Vi har bygd et lokalsamfunn der frivillige og offentlige krefter jobber strukturert sammen for å passe på nærmiljøet. Alle offentlige instanser møtes jevnlig i Tverrfaglig forum i regi av SaLTo, der HIF representerer idretten. Der drøftes store og små hendelser i oppvekstmiljøet. Hvor er det problemer? Hva trengs av innsatser? Hvem er best til å bidra?

På initiativ fra forebyggende avdeling ved politiet på Stovner har Tverrfaglig forum fått en «tvilling»; Haugerud samarbeidsforum. Her møtes alle aktører som er opptatt av oppvekstmiljøet; lag og foreninger, FAUer, kvinnenettverk, næringsdrivende, idretten, borettslag og sameier, kirke og moské og ildsjeler fra ulike miljøer. Agendaen er: Hva kan vi gjøre for å gjøre nærmiljøet triveligere, tryggere og bedre?

I bunnen av alt dette ligger et uformelt nettverk av folk som kjenner hverandre, som stoler på hverandre, som jobber sammen og som hjelper hverandre når det trengs. Dette er en sosial kapital som er mye verdt.

Skulle man dømme etter tall i kommunestatistikken, skulle vårt nærmiljø vært et skikkelig problemområde. Vi skårer relativt dårlig på mange viktige indikatorer: utdanningsnivå, husholdningsinntekt, andel med nedsatt funksjonsnivå, trangboddhet, andel utenom arbeidslivet. Bydel Alna skårer dårligere enn gjennomsnittet i Oslo. Og delbydel Trosterud, som vi heter på kommunespråket, skårer dårligere enn gjennomsnittet i bydel Alna. Vi ligger med andre ord statistisk ganske dårlig an når det gjelder levekårsindikatorer, både i bydelen, i Oslo og i landet.

Men hvordan har vi det? Spørreundersøkelser viser at befolkningen har høy grad av trivsel. Folk blir boende her, og nye flytter til. Vi bor i gode boliger i godt drevne borettslag med store, åpne grøntområder. Nærheten til Østmarka er et stort pluss. Sentrum er en kort T-banetur unna. Et multikulturelt miljø som fungerer bra, med en blanding av folk fra hele verden. Lite konflikter og trøbbel. Et forenings- og fritidstilbud som engasjerer mange. Foreninger som driver lokalsamfunnsutvikling. Moské og kirke som samarbeider og spiller viktige roller i fellesskapet. Vi kjenner oss ikke igjen i at det pågår en «hvit flukt». Vi kjenner oss ikke igjen i at det er «oss» og «dem». Det er vi.

Men vi er ikke i mål. Ikke på noen måte. Det kan vi love både Kjetil Rolness og andre som bekymrer seg. Og vi kommer heller aldri i mål. Lokalsamfunnsutvikling må være evigvarende.

Hva trenger lokalsamfunnet vårt nå? Et mer variert forenings- og kulturtilbud som favner flere grupper. Gode, nye skoler og idrettsanlegg (kommer i 2029). Uformelle møteplasser der barn, ungdom og voksne kan treffes. Flere jobber for ungdom. Flere voksne som engasjerer seg i nærmiljøet og er ute mellom husene. Satsing på forebyggende arbeid og innsats mot organisert kriminalitet. Stolthet og trygghet der vi bor. Vi må gi våre barn og unge sjansen.