Det måtte litt bearbeiding av slitne bein og hoder til for å skremme sammen nok til å stille et brukbart mannskap til kampen. Men etter et par bananer, litt sportstape, og generøse porsjoner med tiger-balsam, hadde vi to fulle rekker og to stykk keepere på plass. Luksus!

De første minuttene virker damene strengt tatt litt lettere sjokkskada, på grunn av kombinasjonen av et litt høyere tempo enn vi har blitt vant til, og at de nok ikke er 100% pålogga. Derfra og ut perioden kommer vi mer og mer inn i kampen, og finner både posisjonene i forsvar og finner hverandre fremover i banen.
Ingen av laga finner derimot veien til nettmaskene, og vi går også denne kampen til første pause uten innhugg i målprotokollen.

Etterhvert får også GIF en skade på en spiller (god bedring!), men det får jeg selvsagt ikke med meg. Det er nok nettopp denne årvåkenheten som gjør at jeg gjennom årenes løp har fått det ærefulle rollen som krigskorrespondent for Haugerud Innebandy. Altså ikke ulikt journalister forøvrig..

Uansett, andre periode fortsetter i samme fine sporet for hjemmelaget. Vi slipper til ytterst lite bakover, og skaper mer og mer sjanser fremover. Både i forsvarsarbeidet og angrepsspillet er det viljen (og evnen) til å jobbe som et lag som kanskje er aller mest gledelig for oss på sidelinja.
Når det uler i sirenen for andre gang har vi satt 3-0 på tavla, gjennom Trude (x2) og Ann Wenche.

Vi er veldig fornøyd med kampen så langt, og det får også damene beskjed om i andre pause.
Det er både hørbart og synlig at vi har spillere som begynner å merke kampprogrammet, men nå er det beskjed om 20 minutter til med fullt øs før de kan legge seg i stabilt sideleie og se på toppfilmen “Operasjon barnevakt” på tv. Damene orker også i tredje periode, og 3-0 blir jevnt og trutt til 4, 5 og 6-0 gjennom henholdsvis Trude, Marianne og Linn.
På slutten får bortelaget en redusering, når damene skrur av forsvarsjobben 10 sekunder for tidlig.

En ny god dag “på jobben” for damene, slik vi ser det, og som tidligere nevnt er det spesielt stegene vi har tatt som kollektiv som er aller mest gledelig. Samtidig ser vi også at enkeltspillere tar steg på både teknikk og individuell taktikk, som også er stas.
Det er samtidig masse som fortsatt kan og bør forbedres, så det får være fokus for oss trenerne, samtidig som vi skal glede oss over den fremgangen som er.
Vi bøyer oss litt ekstra i hatten for Linn og Trude i dag, Linn med en veldig god kamp som krones med scoring etter et flott angrep, og Trude som går helt bananas med 5 målpoeng og endelig(!) får sin første scoring på 2.div-laget.

Takk til GIF for kampen, og nok en gang takk til våre gode hjelpere i sekretariatat og våre få men viktige supportere på tribunen!

– coaches