Det er fem år siden forrige Haugerudkonsert. Da var konklusjonen i Samarbeidsrådet for Trosterud/Haugerud at man ikke kunne klare å gjenta suksessen. Men i går kveld skjedde det likevel. Og igjen takket være Anders Hoffs mobilisering av kremen av norske sangere og musikere. En fin miks av landets beste sangere og lokale artister, støttet av bunnsolide Bjørn Tarbergs orkester, gjorde det enkelt å trekke konklusjonen: En stor og sjelden opplevelse.

Trosterud skolekorps: Anders og Winta!

Det startet veldig lokalt med at Anders introduserte sin medmusikant fra Trosterud skolekorps fra mange år tilbake; Winta Efrem Negassi den gangen, i dag bare artisten Winta. Eller «Winta fra Stjernemyrveien» som hun selv presenterte seg som. Stjernemyrveien var forøvrig godt representert denne kvelden, siden Håkon Svendsen Endal fra nr. 24 framførte amerikansk swingjazz på flygel sammen med sin trio på bass og trommer.

Kjente musikalartister

Kvelden i Haugerud kirke ble avsluttet med et skikkelig pang-nummer da Silya Nymoen og Knut Anders Djupvik framførte en gammel soulklassiker av Aretha Franklin i en forrykende versjon. Dette må være noe av det hotteste musikknummeret som noen gang er framført i Groruddalen. Før programmet var kommet til endes med denne duetten hadde både Knut Marius og Silya (Oppsaljente og fra rett side av elva!) framført hver sine innslag med ballader og soul.

Det var en sjelden samling av gode stemmer i kirka denne kvelden. Espen Grjotheim var med oss også for fem år siden og har siden den gangen hatt hovedroller i flere store musikaler. Det samme har Solveig Andsnes hatt; et nytt og veldig hyggelig bekjentskap for oss på Haugerud og Trosterud. Begge to framførte kjente musikalnumre før de rundet av med en rockeduett.

“Det er fire typer veier i Norge”

Midt oppi rekken av sangnumre fikk vi møte Nils Ingar Aadne, etter hvert en av de store i norsk stand-up-verden. Fra Andebu i Vestfold, noe som gjorde at han åpnet med noen syrlige bemerkninger om hjemstedet sitt og Groruddalen. Siden var det latterkule på latterkule fra forsamlingen, ikke minst da han parodierte Bent Høie som skulle fortelle vitsen om de to tomatene som skulle krysse veien. «Det er fire typer veier i Norge» passet Høie på å understreke på sitt grundige vis, slik han også omstendelig forklarte hvor lang en meter er.

Et innslag som fikk mange til å sperre opp både ører og øyne var da Marius Neset framførte en sax-solo om en spurvs hverdag. Maken hadde nok ingen hørt før. Marius ble presentert som en underlig kombinasjon av verdensstjerne og lokalt Haugerudgutt. Riktignok «lokal» med et lite forbehold. Marius er opprinnelig fra Os ved Bergen og har skapt seg et stort navn i internasjonale jazzkretser. Men nå er han Haugerudgutt, nyinnflyttet med familien i Larsbråtveien. Velkommen hit, Marius! Spurvesangen i kirka ga mange et nytt syn på hva man kan klare å få til med en saxofon.

Konsertprogram med stor variasjon

Det var med andre ord et konsertprogram med stor bredde og variasjon, både i musikksjangre og i framføringsform. Det spente fra de neste uhørlige tonene fra Marius sin sax til et voldsomt trøkk fra Silya, Knut Marius og orkesteret i avslutningsnummeret. Avslutningen kan man sikkert høre like godt på Veitvedt og Romsås som på Haugerud og Trosterud!

Slik fikk flere glede av musikken, siden kirka denne gangen var altfor liten til alle som ønsket det, kunne komme innenfor dørene og være til stede. På grunn av smittevernreglene hadde arrangørene laget et sinnrikt system av sitteplasser til alle, inndelt i små kohorter og med tomme stoler innimellom. Cirka 280 tilhørere fikk plass på denne måten.

Takk til Haugerud kirke

Vi må rette en stor takk til Haugerud kirke, Haugerud menighet og organisator Carsten Schuerhoff for måten de stiller opp for lokalsamfunnet på. Dette er en kirke som er åpen mot nærmiljøet, som inkluderer mange, som er åpen for samarbeid i alle retninger og som inviterer uttrykksformer langt bortenfor de vanlige gudstjenestene. Flott gjort. Haugerud kirke fyller et stort tomrom når vi mangler et kulturhus i bydelen.