Det pågår et omfattende arbeid med detaljregulering av nye skoler, idrettsanlegg, kulturstasjon og allmenning på Haugerud. Mange kommunale etater er i sving for å utrede sine respektive ansvarsområder. I denne fasen dreier det seg om størrelse og plassering av de ulike anleggene, i neste omgang gjelder innholdet i byggene og utforming av dem.

Bymiljøetaten har invitert HIF og NJJK til å mene noe om utforming av den nye Haugerudhallen. Vi har spilt inn mange forslag, men samtidig har vi utfordret kommunen på hallens størrelse før vi går videre med dialogen. Det foreliggende forslaget har rett og slett ikke plass nok til det som trengs av sosiale rom, møteplasser, klubbhuslokaler og aktivitetsområder utenfor selve hallflatene. Det er disse kvadratmeterne som mangler, som kan gjøre bygget til et samfunnshus som vi har manglet i mange år, ikke bare til et treningssenter eller en stor gymsal eller om man vil.

Nedenfor er teksten som vi i HIF og NJJK bruker for å få byrådet og opposisjonen til å gå for en bedre løsning. Et viktig resultat er allerede oppnådd. Idrettsbyråd Omar Samy Gamal har lovd at byrådet skal se på saken på nytt og prøve å komme opp med en løsning som matcher lokalmiljøets behov.

Mange har allerede bidratt til å reise saken, og Akers Avis har dekket ulike utspill på en grundig måte, blant annet her og her og her og her og her og her (noe er bak betalingsmur).

Haugerud IF og Norsk Judo og Jiujitsu Klubb ber politikerne i Oslo kommune, både byrådspartiene og opposisjonen, om å se kritisk på det som nå skjer i planleggingen av den nye idrettshallen på Haugerud. Oslobygg og Bymiljøetaten vil ha oss med på å godkjenne en løsning som vi ikke kan akseptere på vegne av lokalsamfunnet. Vi føler oss lurt, vi vil ikke bli tatt som gissel for noe vi mener ikke er godt nok.

It’s now or never!

Haugerud og Trosterud har vært femti år uten et bygg som fyller rollen som samlingspunkt og samfunnshus. Når det nå skal investeres stort i nye skoler, kulturskole og idrettspark, er det helt avgjørende at de nye byggene dekker lokalsamfunnets reelle behov. Det er anlegg for de neste femti årene som nå skal bygges. Det er en stor tabbe om det nå planlegges for femti nye år uten noe som fyller rollen også som samfunnshus.

Ett ønske går alltid igjen!

Lokalsamfunnet har vært gjennom en lang rekke medvirkningsprosesser de siste årene. Masse folk og grupper har bidratt med forslag, igjen og igjen. Et uendelig antall gule lapper har blitt fylt ut og hengt opp. Det er ett ønske som har kommet igjen i alle slike prosesser, uten unntak: Behovet for møteplasser for befolkningen. Nå sist bekreftet gjennom midtveisundersøkelsen for Områdeløftet.

Planprogrammet gjelder

Planprogrammet for Trosterud Haugerud ble vedtatt i bystyret 19. juni 2019. Det gir klar føring på hva slags flerbrukshall som skal bygges: «Idrettshallen skal huse en rekke idretts- og aktivitetsfunksjoner og vil være et viktig samlingspunkt for bydelen». Programmet har et BRA-areal på 8.371 kvm for idrettshallen. Man kan sikkert diskutere om dette er riktig på kvadratmeteren, men det avgjørende nå er å avklare ambisjonsnivået: Går byrådet bort fra ambisjonen i Planprogrammet? Er dette politisk klarert i bystyret?

Planprogrammet sier

Mål 3 – Planprogrammet skal sikre offentlige rom og møteplasser med høy kvalitet. Fortetting vil medføre økt press på eksisterende offentlige rom, men også mulighet for å etablere nye og oppgradere de eksisterende. Utviklingen av området skal sikre at det blir etablert offentlig rom med høy kvalitet, og som bedrer bokvaliteten. Med offentlige rom menes parker, torg, plasser, veier og idrettsanlegg. Utviklingen av området som helhet skal sikre bygging og finansiering av offentlige rom, tilpasset alle befolkningsgrupper. Tiltakene skal også oppleves attraktive for andre enn prosjektets primære brukere.

Den nye allmenningen vil sikre denne typen attraktive offentlige rom utendørs. Men Norge er et vinterland, og Haugerud/Trosterud trenger også innendørs møteplasser, tolv måneder i året.

Hvem har bestemt?

I den pågående detaljreguleringen er vi i idretten invitert til å være med på en utforming av en idrettshall på 7.195 kvm (BTA, bruttoareal). Dette tallet har kommet fram etter at «noen» i byrådet har bestemt at hallen skal bygges med en ramme fra konseptvalgutredningen (KVU-en) for skolebygg på Haugerud. KVU-en opererer med et BTA-areal som er over 1.000 kvm lavere enn i Planprogrammet. Med denne reduksjonen vil arealene som skulle dekke samfunnshusfunksjoner, bli sterkt redusert, egentlig nesten helt borte.

Hvem har bestemt at hallen skal bygges på andre premisser enn de som ligger i bystyrets vedtak fra juni 2019? Er dette sjekket ut med bystyret?

KVU-en – unntatt offentlighet

KVU-en det her er snakk om, ble laget i 2018, i en lukket prosess i kommunale etater, uten medvirkning av befolkningen. Den er et administrativt dokument, og den er unntatt offentlighet. Vi antar at en slik KVU fokuserer på skolenes behov for lokaler til kroppsøving, som er viktig nok, men uten at den tar opp i seg lokalsamfunnets behov for et samfunnshus.

Hva er vitsen med medvirkning fra lokalsamfunnet?

Planprogrammet som bystyret vedtok i juni 2019, var et produkt av en meget omfattende medvirkningsprosess mellom kommune og lokalbefolkning. En prosess som var så god at den nå blir brukt av kommunen som et eksempel til etterfølgelse i andre tilsvarende saker. Det endte til slutt opp med en løsning som lokalbefolkningen utviklet, det såkalte Innbyggerforslaget.

Men hva er poenget med omfattende medvirkningsprosesser og et vedtak i kommunens øverste organ – når løsningen blir forkastet og erstattet av et vedtak som ingen vet hvem som har fattet, på grunnlag av et dokument som er unntatt offentlighet og som aldri har vært gjenstand for medvirkning?

 Bystyret – kommunens øverste organ

Vi mener at en plan vedtatt av Oslo bystyre, enstemmig og etter en meget vellykket lokal medvirkningsprosess, må være overordnet en KVU som er et internt arbeidsdokument i en kommunal etat.

Nå må bystyret instruere byrådet til å følge opp det vedtatte Planprogrammet!

Hva trenger vi?

Det er spesielt tre funksjoner ved den nye hallen som nærmeste blir radert ut med den løsningen som kommunen nå vil ha oss med å diskutere:

• Møteplass: Et sosialt rom som fungerer som uformelt møte- og oppholdssted for barn, ungdom og voksne. Et sted der man kan være når det er kaldt og surt, et sted man kan vente på venner som trener, et sted der foreldre kan møtes og bli kjent, et sted man kan være når man ikke har noe spesielt å gjøre og bare har lyst til å «henge» med venner. Et sted som fungerer som foajeen i Furuset Forum, Fubiak og Furusetsenteret. Et fleksibelt lokale som både kan være en enkel kafe, et hengested og et lokale som kan brukes til folkemøter
• Aktivitetslokaler: Fleksible rom til dans, capoeira, sjakk, e-sport, samtalegrupper og aktiviteter som ikke trenger å legge beslag på en flate i en idrettshall. Idrettslaget har hatt en betydelig vekst i denne typen ikke-klassiske idrettstilbud, og med disse har vi klart å inkludere grupper som ellers ikke ville vært aktive. Dette gjelder spesielt unge og voksne med innvandrerbakgrunn.
• Klubbhus: Lokaler som kan brukes til kurs, konferanser, foreldremøter, lagmøter, trener-samlinger, kontor, bursdager, familiesammenkomster osv, slik HIFs klubbhus fungerer i dag. Vi håper noe av dette kan bli dekket gjennom de nye lokalene som kommer i Trosterudparken. Men det er samtidig et stort antall arrangementer av denne typen som er knyttet til idretten og som bør ligge i nærheten av hallen og fotballbanen. Dette gjelder både for NJJK og HIF.

Tre krav:

• Den nye flerbrukshallen må ha en størrelse og utforming som gir plass til de møteplassene som lokalsamfunnet har manglet og som alle ønsker.
• Det må finnes gode løsninger for erstatningsbaner for fotballen på Haugerud/Trosterud i byggeperioden. Kunstgressbanen er den første som blir ofret og den siste som blir bygd opp igjen i det store byggeprosjektet. Fotballen er lokalsamfunnets desidert største fritidstilbud, et lavterskeltilbud som er åpent for alle.
• Det må lages en beredskapsplan for hvordan lokalsamfunnet og frivilligheten skal «overleve» byggeperioden når hele sentralområdet på Haugerud blir en byggeplass i fem-seks år.